Terje Hegertun

Pentecostalism and «the spirit of unity, love and reconciliation» Thank you for the invitation to participate in this historic symposium. Historic because this is the first time an academic seminar of this character has been held in the context of the Norwegian Pentecostal movement. This could not have happened without the developments that we have had with education at the university level and the research that is now going on in the field of Pentecostalism in the Nordic countries. I am quite excited about this, and I find myself asking: Is this one of the tools God will use to raise Pentecostal Christianity at our latitude to «the next level»? I believe so, but on certain conditions. There have to be studies and research that keep a high standard and which have close ties to the reality we are faced with; we must be willing to learn from others, but also be a theological corrective and dare to be alternative. We must be capable of raising critical – but constructive – questions about

Hva er det åndelige innholdet i nattverden - Herrens måltid? Når dere kommer sammen som menighet – hva hender da? spør Paulus ved innledningen til sin nattverdsundervisning i 1 Kor 11. Forresten: egentlig er det ikke en undervisning om nattverden han gir, men om gudstjenesten som sådan – for overskriften på hele dette kapitlet er: Når menigheten samles… - og temaet strekker seg over hele fire kapitler. Hjertet i denne gudstjenesten er ikke prekenen og det er ikke musikken. Hjertet er nattverden – og dernest nådegavene – og alt rammes inn av kjærligheten - slik den utlegges på en unik måte i det 13. kapitlet. Den viktigste betegnelsen på nattverden er egentlig det greske ordet for takksigelse: eucharistia. Allerede på 200-tallet e. Kr. skrev kirkefaderen Ireneus at «vår undervisning er i samklang med eukaristien – og eukaristien befester vår undervisning». Nattverden rommer altså frelseshistorien. Troens hemmelige dører åpnes når vi feirer Herrens måltid. Nattverden er festen foran Guds

Det sitter en mann på gangen – i Topeka i Kansas, et sted i USA. Han får ikke komme inn. Han har feil hudfarge.  William Seymour er afroamerikaner og sønn av en frigitt slave. I rommet innenfor står den hvite Charles Parham og underviser en gruppe bibelskoleelever. Han likte ikke afrikanere. Men Seymour likte det han hørte. De er kommet til denne merkelige boken i NT – apostlenes gjerninger. Den som teologene i århundrer hadde nedgradert til en parantes i teologien. Her fantes jo bare noen merkelige fortellinger og glimt fra en fjern fortid i kirkens historie. Denne boken får bibelskoleelevene i oppdrag å studere i noen dager, og leksen de fikk var denne: hva sier apostlenes gjerninger om DHÅ? Hvordan opptrer den – hvilke tegn fulgte dem som mottok Ånden etter pinsedag? De begynner å lese i det 1. kapittel om at Jesus skulle døpe sine disipler med Ånd. Ikke bare en dåp i vann. Men i ånd. En dåp ovenfra. Dette skulle gi dem kraft til fortelle de gode nyheter om Jesus. De leser videre og

Er vår tid egentlig en postkonfesjonell tid?  Jeg tror det er grunn til å stille dette spørsmålet først - før vi slår det fast og før vi reflekterer omkring dette som en mulig utfordring. På Frikirkens hjemmeside ble det hevdet - i forbindelse med seminaret «Vannet som skiller og forener» at «mye er sagt og skrevet om at vi beveger oss inn i en postkonfesjonell tid». Så veldig mye er det faktisk ikke skrevet; det bekrefter et søk i databaser og på nettet. Snarere er det vel en nokså tydelig fornemmelse mange av oss har - en følelse som er knyttet til de utviklingstrekk vi ser i både nasjonal og internasjonal kristenhet og som ikke er initiert av noen bestemte personer og som ingen bestemte grupper kan ta verken æren eller skylden for. Vi bare gjør erfaringer som forsterker denne fornemmelsen - og som jeg tror er en riktig observasjon. Personlig ser jeg tydelige spor i denne retningen på to bestemte områder: innenfor den kristne ungdomskulturen og innenfor det teologiske studie- og fors

Konferansen i Storsalen i Oslo med Ellel Ministries utløste i høst en aldri så liten demondebatt i Vårt Lands spalter. Hva er sagt i tidligere debatter og hva har kirken normalt tenkt rundt disse spørsmålene? Nesten 50 år siden Det er nesten 50 år siden den første demondebatten raste i norske medier. Det som utløste det hele var en artikkel skrevet av Kåre Horgar, misjonsprest på Madagaskar. Han hadde deltatt på en gudstjeneste hvor det hadde funnet sted en demonutdrivelse. Vårt Land gjenga artikkelen senhøstes 1956. Professor i psykiatri, Gabriel Langfeldt, mente i følge VG å kunne slå fast at dette handlet om et ordinært epilepsianfall. Dermed var debatten i gang. Vårt Land fulgte opp ved å intervjue psykologiprofessor Harald Schjelderup. Han mente at man verken kan bekrefte eller benekte «psykologiske grensetilfeller». En psykiater må tolke hendelsene ut fra psykologiske lover og etter vitenskapelige metoder, ellers trår han over sitt kompetanseområde og bedriver «negativ dogmatisme

Systematisk-teologisk essay, høsten 2008 Jeg vil her reflektere omkring følgende problemstilling: På hvilken måte representerer begrepet kontekstualitet en spesiell utfordring for pentekostal teologi? Min PhD-avhandling har til hensikt å tolke et spesielt aspekt ved idéinnholdet i en kontekstuelt preget - og kulturelt avgrenset - teologi. [2] I denne forbindelse vil det derfor være naturlig å anlegge noen teoretiske perspektiver som omhandler både pentekostal kontekstualitet, historiesyn og metode. Begrepet ’kontekstuell teologi’ berører min avhandling på flere måter: [3] For det første inviterer den til å reflektere over den pentekostale families brede tilstedeværelse i et uttall varianter praktisk talt over hele verden; noe som av mange forskere forklares med nettopp den kontekstuelle, ekklesiologiske fleksibilitet som denne trostradisjonen har vist seg være representant for. [4] Det gjør at det på sin side er nødvendig for denne teologien å arbeide både refleksivt og konstruktivt