Ved hjelp av
begrepet «kontekstuell teologi» vil denne artikkelen reflektere over den
pentekostale families brede tilstedeværelse i et utall varianter praktisk talt
over hele verden. [1] Av mange forskere forklares
dette med nettopp den kontekstuelle og kirkelige fleksibilitet som denne trostradisjonen representerer.[2]
Ånden og kulturen
Det er i dag bred
enighet om at den kristne tro alltid er kulturelt formidlet og dermed en del av
det til enhver tid rådende kulturelle samtidsbildet, slik dette bildet framstår
i all sin mangfoldighet i ulike deler av verden. En slik tilnærming unndrar seg
alle former for teologisk uniformering og er allerede som sådan en kritikk av
modernitetens rasjonalistiske objektivitetsidealer.
Som begrep ble
«kontekstualisering» introdusert i den teologiske utdannelsen på 1970-tallet. Når
det gjelder pentekostal teologi, hevdet Robert J. Schreiter i 1985 at et trosfellesskap
ikke ville være i stand til å utvikle en lokalt forankret teologi uten å være «fylt
av Den hellige ånd og arbeider i lys av den fylde evangeliet gir».[3] For Stephan Bevans og hans Models
of Contextual Theology fra 1992 er ikke Ånden noe sentralt tema.[4] Den anglikanske forskeren, Andrew M. Lord, skriver imidlertid at
Ånden nettopp fremmer kontekstuell sensitivitet.[5]
Tilsvarende skrev den pentekostale missiologen, Melvin Hodges i
sin bok The Indigenous Church fra 1976,
at overalt der evangeliet plantes vil det resultere i nasjonale kirker med en lokal
og kontekstuell forankret kulturell profil.[6] Mens evangeliet er det samme, tenker pinsekristne at det tilligger
Åndens sensitive gjerning å «konteksttolke» budskapet slik at kirkene er i
stand til å vokse på en måte som samfunnet gjenkjenner innenfor rammen av sin
lokale kultur, språk og symbolverden.
Det faktum at kirkestrukturen i den pentekostale tradisjonen er
fleksibel og lokalstyrt, kan den lettere være la seg kontekststyre. Medlemmene som
kommuniserer evangeliet gjennom personlige vitnesbyrd må med nødvendighet anvende
språk og bilder som den lokale kulturen kjenner seg fortrolig med. Og de
diakonale oppgavene tvinges til å ta utgangspunkt i den kontekstuelle virkelighet
som den lokale kirken faktisk befinner seg innenfor.
Når troen deles med andre, kontekstualiseres den. Den «irregulære
teologi» som preger ikke-akademiske miljøer deler gjerne sin tro på en måte som
er tett på folks hverdagsvirkelighet.[7] Det pentekostale fokus på at Ånden utruster troens folk uavhengig
av kirkelige embeter, er en påminnelse om at kontekstspørsmålet ikke er et tema
bare for de kirkelige profesjoner. Den kristne erfaringen som igjen leder til ulike kirkelige praksiser er en
viktig dimensjon når kirken skal synliggjøres i ulike miljøer og framstå med
gjenkjennelige ansikter.
Ulike pentekostale stemmer
Pentekostalisme
og kontekstualitet er sammenflettet i spenningen mellom de kulturelt fleksible
aspektene ved denne teologien og de mer identitetsbærende, teologiske grunnposisjonene
av essensiell karakter som har preget den pentekostal-teologiske tradisjonen. Denne
spenningen er ikke så tydelig artikulert innenfor dette miljøet i sin
alminnelighet. Derfor er pentekostale forskere i dag opptatt av hva det
innebærer at pentekostal teologi må være grunnleggende kontekstuell i sin
orientering.
En av dem er John Christopher Thomas som mener at «de ulike
stemmene fra alle deler av verden som i dag utgjør den pentekostale familien,
må oppmuntres til å snakke troverdig sitt eget teologiske språk for både å
styrke det globale pinsefellesskapet og for å utøve kritikk mot det».[8] Allan Anderson skriver at
kontekstualitet «forutsetter at enhver teologisk tradisjon med bestemte
ambisjoner om å bli hørt, må være kontekstuell sensitiv».[9] Han hevder at dreiningen mot «third world theology» er mer tydelig
i pentekostalismen enn i noen andre deler av den kristne kirke,[10] noe som gir pentekostal tro ulike profiler.
Denne radikale demografiske endringen har ført til spenninger
mellom den tredje verdens teologi og vestlig akademisk tenkning. Den teologiske
tenkningen vil i årene framover bli en trening i å bygge toleranse og
forståelse. Ellers vil evangelisering og misjon være uten frukt.[11] En eurosentrisk orientert teologi kan ikke være normativ i de
kontekster og de deler av verden der pentekostal tro framstår i sin mest vitale
form.
Refleksiv følsomhet
Innsikter fra
kontekstuell teologi vil altså måtte forsøke å forholde seg på en dialogisk
konstruktiv måte til de innsikter som preger den teologiske tenkningen på vårt
eget kontinent. Den største faglige utfordringen for pentekostal teologi vil
være om hvorvidt den er i stand til å utvikle en distinkt akademisk profil i
vest, på linje med hvordan denne teologien har utviklet sine egne, teologiske særtrekk
i andre deler av verden. Vil den gjøre det uten at den med nødvendighet blir
stående i et konfrontasjonsforhold til nyere innsikter i teologi og filosofi, og
uten at den mister sitt hjerte: den pentekostale vitalitet og lidenskap?[12]
En viktig forutsetning vil være at de teologiske samtalemiljøene
gjensidig anerkjenner det likeverdighetsmotiv som ligger i den form for postmodernitet
som i kvalifisert forstand fremmer en refleksjonskultur, og som altså stimulerer til kontekstuell følsomhet.[13] Det er i seg selv et økumenisk anliggende som uttrykker den
sensitivitet som må gjelde i all tverrkonfesjonell dialog og de møter som
finner sted i det samfunnet og den kulturen som alle kirker er ansvarlige og
kommunikative aktører i.
Kontekstuell fleksibilitet
I kontekstuell
teolog er man opptatt av å skjelne i forholdet mellom det universelle og det
lokale nivå, hvordan globale enheter gjerne er partikulært sammensatt, og
hvordan man tilrettelegger forholdet mellom tradisjonen og den lokale kulturen. Jo sterkere den lokale forankringen er, jo større er
potensialet for translokale kulturmøter.[14] Noen har kritisert den pentekostale veksten for å være uttrykk for
en markedstilpasset globalisering.[15]
Etter min oppfatning er det enda større grunn til å anta at
bakgrunnen for veksten er den vekt som pinsekristne, med sin lokalt bestemmende
kirkeprofil, har lagt på stedegengjøring og kontekstualisering.[16] At en trostradisjon med en såvidt tydelig kontekstuell identitet
synes å være utenfor Bergmanns horisont, er overraskende, ettersom denne
kristendomstypen er helt toneangivende i deler av verden i dag, ikke minst i
Sør-Amerika og i Asia. Nettopp som kontekstuell teologi har pentekostal teologi
synliggjort seg på nye og kreative måter som til dels har fanget opp i seg og
gjort seg bruk av ulike kultur-kontekstuelle uttrykk og riter.
Det kongregasjonalistiske prinsippet tilsier for eks. at hver
lokalmenighet er sitt eget trossamfunn og ikke underlagt noen formell
konfesjonsjustis. Det er heller ikke underlagt noe globalt hierarkisk
kirkestyre slik dette regulerer forholdet mellom kirker av mer klassisk merke. Denne
varierte ekklesiologiske praksis representerer med andre ord en betydelig
økumenisk ressurs: pinsekirker kan engasjere seg i de økumeniske fora som de
finner naturlig å identifisere seg med, uten å frykte noen formelle reaksjoner
fra dem som måtte ha en annen mening.[17]
Partikulær preget teologi
Også teologisk kan pinsekirkene vitalisere
den økumeniske samhandlingen og stimulere til et større mangfold. Det vil kunne
demme opp for de uniformeringstendensene som har preget klassisk kirkeøkumenikk
og som har vært en hindring for det forskjellighetsidalet som kjennetegner både
moderne kontekstuell teologi og en pluralistisk og pragmatisk-historisk
virkelighetsforståelse. Pinseteologien kan dessuten sies å være en partikulær preget teologi ved at den som sådan ikke representerer noen ny teologisk
skole, selv om den likevel har en identitetsfremmende kjerne og noen
dogmatiske hovedposisjoner.[18]
I sin praktisk-teologiske tilnærming og på felter som læren om
Ånden og læren om kirken har den stått i et visst spenningsforhold til klassisk
teologi, men den også gitt bidrag som både har utfordret og stimulert den
dogmatiske refleksjonen.[19] Pinseteologer er opptatt av å hvordan vektingen mellom skapelsesteologi
og frelseslæren skal tilrettelegges, og de er i økende grad også opptatt av forholdet
mellom kulturen og evangeliet i den pentekostale tradisjonen.
Studier de siste 15 årene vist at pinsevennenes tro og
praksisutøvelse har hatt evne til overraskende kontekstuell tilpasning av både
budskap, form og uttrykk. Det regulerende og normerende punkt har vært knyttet
til Skriftens sterke autoritet, noe David Chung mener har ført til at man har
unngått et kontekstuelt harmoniseringsideal som ellers kunne ha endt i
synkretisme.[20]
Et fellesskapsanliggende
En av de fremste
pinseforskerne de siste 40 årene, Walter J. Hollenweger, har vært opptatt av å
kartlegge det han betegner som bevegelsens mangefasetterte røtter, noe som har
gitt den internasjonale pinsebevegelse mange ulike ansikter.[21] Felles for disse «ansiktene» er imidlertid at de bidrar til å
konstruere og tolke virkeligheten: kirkefellesskapet blir for dem et konkret miljø
der subjektet ikke ensidig forstås som et fornuftsfikserende individ, men
inngår i en tolkningsrelasjon som skaffer seg innsikt sammen med noen.
Dette berører dermed hermeneutikken: ikke uten
grunn ansees det såkalte apostelmøtet (Acta 15) å være paradigmatisk for
hvordan det ikke først og fremst er akademia, men et forkynnende og gjensidig
forpliktende trosfellesskap, som er den kontekstuelle rammen for det teologiske
tolkningsarbeidet: «Forvandlingen av verden er ikke mulig uten et folk som har
latt seg forandre gjennom «worship», skriver den asiatiske pentekostale
tenkeren, May Ling.[22]
I tråd med dette vil pentekostal teologi etter min oppfatning i
grunnleggende forstand være en åpen og
økumenisk orientert teologi.[23] Tilsvarende tilbyr den økumeniske bevegelse et viktig
kommunikativt rom for refleksjoner om hvordan teologien slår røtter i ulike
kontekster. Som sagt utfordrer dette den tradisjonelle orienteringen mot likhet (sameness) som fram til nå har preget
tradisjonell kirkeøkumenikk. Pentekostal tro vil, på sin side, midt i sitt kirkelige
mangfold og sin store utbredelse i et uttall nasjonale og kulturelle
kontekster, være et aktuelt forskningsfelt.
Litteratur:
The Apostolic Faith, tidsskrift for Azusa Street
Mission (1906-1908).
Anderson, Allan.
"Pentecostal-Charismatic Spirituality and Theological Education in Europe
from a Global Perspective." PentecoStudies
3:1 (2004).
Barrett, David. B., and Todd
M. Johnson. "Annual Statistical Table on Global Mission: 2001." International Bulletin of Missionary
Research 25:1 (2001).
Bergmann, Sigurd. Gud I Funktion: En Orientering I Den
Kontextuella Teologin. Stockholm:
Verbum forlag, 1997.
Bevans, Stephen. B. Models of Contextual Theology. Maryknoll, N.Y.: Orbis Books, 2003.
Burgess, Stanley M. and Eduard
M. van der Maas (eds.). The New
International Dictionary of Pentecostal and Charismatic Movements. Grand Rapids, Mich.: Zondervan, 2002.
Chung, Paul S. The Spirit of God Transforming Life: The
Reformation and Theology of the Holy Spirit. Basingstoke: Palgrave Macmillan, 2009.
Cox, Harvey. Fire from Heaven: The Rise of Pentecostal
Spirituality and the Reshaping of Religion in the Twenty-First Century. Cambridge, Mass.: Da Capo Press, 2001.
Davaney, Sheila Greeve. Pragmatic Historicism: A Theology for the
Twenty-First Century. Albany, N.Y.:
State University of New York Press, 2000.
Hodges, Melvin L. The Indigenous Church. Springfield: Gospel Publishing House 1976.
Lord, Andrew M. "The Holy
Spirit and Contextualization." Asian
Journal of Pentecostal Studies 4:2 (2001): 201-13.
Schreiter, Robert J. Constructing Local Theologies. Maryknoll, N. Y.: Orbis Books, 1985.
Shults, F. LeRon. Reforming Theological Anthropology: After
the Philosophical Turn to Relationality.
Grand Rapids, Mich.: W.B. Eerdmans Pub, 2003.
Shults, F. LeRon, and Steven
J. Sandage. Transforming Spirituality:
Integrating Theology and Psychology.
Grand Rapids, MI: Baker Academic, 2006.
Tan-Chow, MayLing. Pentecostal Theology for the Twenty-First
Century. Engaging with Multi-Faith Singapore. Aldershot, England Burlington, VT: Ashgate,
2007.
Thomas, John Christopher.
"Pentecostal Theology in the Twenty-First Century." PNEUMA: Journal of the Society for
Pentecostal Studies 20:1 (1998): 3-19.
Wanak, L. C. "Theological
Education and the Role of Teachers in the 21st Century: A Look at the Asia
Pacific Region." Journal of Asian
Mission 2:1 (2000): 3-24.
Yong, Amos. The Spirit Poured out on All Flesh:
Pentecostalism and the Possibility of Global Theology. Grand Rapids, Mich.: Baker, 2005.
Endnotes:
1
Med begrepet pentekostal
teologi forstås den faglige tilretteleggingen av de hovedposisjoner som preger
den internasjonale pinsebevegelse. Pinseteologer mener at pentekostal teologi i
hovedsak spinner rundt det som gjerne blir omtalt som det firefoldige
evangelium, med et tydelig kristologisk tyngdepunkt: Jesus som frelser,
helbreder, åndsdøper og den kommende konge. Det er også mulig å karakterisere
pentekostal teologi ut fra verdier og kjennetegn som: Åndens gaver og frukter, narrativ
formidling, spontanitet, tilbedelse og bønn, urkristen epistemologi og en
undertrekning av Bibelens autoritet som norm for lære, liv og ekklesiologi. Det
store oppslagsverket International
Dictionary of Pentecostal and
Charismatic Movements gir en omfattende oversikt over de karismatiskdominerte
vekkelser til ulike tider og i ulike kirker. På verdensplan representerer
pinsekristne grupper med sine rundt 500 millioner medlemmer og sympatisører den
største kirkefamilien utenfor den katolske kirke. Den omfatter 38 store
pentekostale kategorier, 11.000 kontekstuelt svært forskjellige pinsesamfunn og
3.000 uavhengige karismatiske trossamfunn, spredt på over 7.000 språk over hele
verden. Det er en vekst på ca. 20 millioner pr. år. De ti største lokale
kirkene i verden i dag er alle pinsekirker. I tillegg har de historiske kirkene
en rekke medlemmer med karismatisk profil.
2
Ikke uten grunn er
pentekostal teologi blitt betegnet som «a religion made to travel» på grunn av
sin tilpasningsevne i møte med ulike kulturer. Andrew M. Lord, "The Holy
Spirit and Contextualization," Asian
Journal of Pentecostal Studies 4:2(2001). Se også Harvey Cox, Fire From Heaven: The Rise of Pentecostal
Spirituality and the Reshaping of Religion in the Twenty-First Century (Cambridge, Mass.: Da Capo Press, 2001).
[3] Robert J. Schreiter, Constructing Local Theologies (Maryknoll, N. Y.: Orbis Books, 1985). 24.
[4] Stephen. B. Bevans, Models of Contextual Theology (Maryknoll, N.Y.: Orbis Books, 2003).
[5] Lord, "The Holy Spirit
and Contextualization," 203.
[6] Melvin L. Hodges, The Indigenous Church (Springfield: Gospel Publishing House 1976). 14.
[7] Lord, "The Holy Spirit
and Contextualization," 204.
[8] John Christopher
Thomas, "Pentecostal Theology in the Twenty-First Century," PNEUMA: Journal of the Society for
Pentecostal Studies 20:1(1998): 11.
[9] Allan Anderson,
"Pentecostal-Charismatic Spirituality and Theological Education in Europe
from a Global Perspective," PentecoStudies
3:1(2004): 1.
[10] Om lag tre fjerdedeler av pinsekirkene befinner seg i dag i den
tredje verden, og det meste av den omfattende kirkeveksten i Asia, Afrika og
Latin-Amerika har funnet sted innenfor rammen av pentekostale kirker eller
nasjonale, uavhengige kirker med pentekostal-karismatisk profil. Ibid., 4. Det er for øvrig en velkjent missiologisk maksime at kristenhetens
tyngdekraft har flyttet seg til sør. Den prosentuelle forskjellen i antall
kristne mellom nord og sør antas i 2025 å være henholdsvis 29/71, i følge David. B. Barrett and Todd M.
Johnson, "Annual Statistical Table on Global Mission: 2001," International Bulletin of Missionary
Research 25:1(2001): 25.
[11] L. C. Wanak, "Theological
Education and the Role of Teachers in the 21st Century: A look at the Asia
Pacific Region," Journal of Asian
Mission 2:1(2000): 6.
[12] En av dem som i dag leverer nyskapende teologiske bidrag ved å
etablere en konstruktiv dialog mellom teologi og senmoderne filosofi og
vitenskap, er den amerikanske teologen F. LeRon Shults. Se for eks bøkene: F. LeRon Shults, Reforming Theological Anthropology: After
the Philosophical Turn to Relationality
(Grand Rapids, Mich.: W.B. Eerdmans Pub, 2003). F. LeRon Shults and Steven J.
Sandage, Transforming Spirituality:
Integrating Theology and Psychology
(Grand Rapids, MI: Baker Academic, 2006).
[13] En forutsetning vil være å anse religion som del av et kulturuttrykk
som lever ved siden av andre religiøse og kulturelle selvfortolkninger. Dette
«spillet» skal være åpent. Alle stemmer skal få lov til å høres. Alle har
prinsipiell en forstyrrende og konstruktiv rolle, der difference verdsettes i større grad enn sameness.
[14] Sigurd Bergmann, Gud i funktion: En orientering i den
kontextuella teologin (Stockholm:
Verbum forlag, 1997). 28.
[15] Sturla Stålsett gjør denne koblingen i kronikken Øyeblikkets religion: Pinsekirkene blomstrer
i fattige land (Aftenposten, 13. juni 2004) og beskriver hvordan
marginaliserte grupper i Brasil trekker til menigheter innenfor en
neo-pentekostal kontekst: «Kanskje fikk de noe de
trengte, selv om krykkene ikke kan kastes. De fikk en sterk opplevelse. En
opplevelse av hva? I hvert fall av å være et individ - sammen med tusenvis av
andre individer - i møte med Gud og guddommelige krefter, gode og onde. De fikk
skrike sin lengsel høyt ut uten å skjemmes. De fikk trampet demonene under fot,
og fornyet håpet om at i morgen, neste uke, neste måned skal det skje. De fikk
ryddet opp i en kaotisk verden ved å dele den i to: Den Gode og den Onde. Og
midt i all åndeligheten: De fikk være kropp - med lengsel, behov, smerte og
følelser».
[16] Bevans, Stephen B.: Models of Contextual Theology, Orbis Books, 2003.
[17] Et eksempel på dette er at enkelte pinseretninger (bl.a. i Chile,
Argentina og Angola) i en årrekke har vært medlemmer av Kirkenes Verdensråd;
til tross for den dype skepsis som ellers har vært, og fortsatt er, mot denne
type kirkeøkumenikk i den internasjonale pinsebevegelse. Ikke minst gjelder det
i de store amerikanske pinsekirkene og i europeiske pinsesamfunn, herunder også
de skandinaviske.
[18] Anvendelsen av nådegaver som for eks. tungetalen var den
erfaringsmessige kontekst som særpreget pinsevekkelsens utbrudd. Den
representerte et konstituerende element som samtidig sprengte enhver kontekstuell
ramme fordi den ga tilhengerne en translingvistisk opplevelse av enhet, ubundet
av språklige barrierer som ellers skilte det menneskelige fellesskapet. Et
uttrykk for dette er følgende uttalelse i novemberutgaven av Apostolic Faith, meldingsbladet
som kom ut i forbindelse med vekkelsen i Azusa Street som gjerne betegnes som
starten på den moderne pinsebevegelsen: «It is noticeable how free all
nationalities feel. If
a Mexican or German cannot speak English, he gets up and speaks in his own
tongue and feels quite at home for the Spirit interprets through the face and
people say amen. No instrument that God can use is rejected on account of color
or dress or lack of education. This is why God has so built up the work»., The Apostolic Faith, tidsskrift for Azusa
Street Mission (1906-1908). Se også Stanley M. and
Eduard M. van der Maas (eds.) Burgess, The
New International Dictionary of Pentecostal and Charismatic Movements (Grand Rapids, Mich.: Zondervan, 2002).
670-76.
[19] Summen av de kontekster der pentekostal tro framtrer, beskrives av
religionsforskeren Harvey Cox på denne måten: «The Pentecostal worship constitutes a
kind of compendium of patterns and practices from virtually every Christian
tradition I had even known… It’s actually a
kind of ecumenical movement». Cox, Fire From Heaven: The Rise of Pentecostal Spirituality and the
Reshaping of Religion in the Twenty-First Century: 16. Pentekostal
teologi beveger seg med andre ord i spenningsforholdet mellom det pentekostalt konstitutive
og distinkte på den ene siden og det en kan beskrive som en form for kontekstuell funksjonalisme.
[20] Paul S. Chung, The Spirit of God Transforming Life: The Reformation and Theology of
The Holy Spirit (Basingstoke:
Palgrave Macmillan, 2009).
[21] Faglige studier av pinsebevegelsens demografi kom i gang på alvor
først på slutten av 1960-tallet gjennom Hollenwegers store 10-binds Handbuch der Pfingstbewegung.
[22] MayLing Tan-Chow, Pentecostal Theology for the Twenty-First
Century. Engaging With Multi-Faith Singapore
(Aldershot, England Burlington, VT: Ashgate, 2007). xix.
[23] Amos Yong sier at «there is something about the
charismatic movement of the Sprit that resist institutionalization insofar as
hierarchies, structures and denominationalism sometimes inhabit the freedom of
the Spirit’s activity». Amos Yong, The Spirit Poured Out on All Flesh:
Pentecostalism and the Possibility of Global Theology (Grand Rapids, Mich.: Baker, 2005). 168.
Publisert i Ung Teologi, 2014, vol. 47(2)