- I forrige utgave av
KS luftet du noen tanker om Guds nåde koblet til læren om livets to utganger.
Noen leste det som en avlysning av helvete. Var det ment slik?
- Meg bekjent har jeg ikke et slikt mandat. Men jeg har
tillatt meg å uttrykke noen tanker i spørsmålsform, og det har vært
sjelesørgeriske grunner for å skrive. Det er et tema vi nærmer oss med respekt
og alvor. Det kan dessuten være viktig å åpne det teologiske språket for flere
nyanser. Johannes 3,16 rommer for eks. både fortapelsens mulighet og frelsens
håp. Denne spenningen må vi leve med.
- Hva ligger bak ønsket om å ta opp dette temaet?
- Noe av det viktigste for meg er å vise til det nyskapende og
gjenopprettende ved Guds rettferdighet, som ikke minst kommer fra i den
paulinske teologien, særlig i Rom 5. Paulus sier at «mens vi ennå var Guds
fiender, ble vi forsont med ham ved hans Sønns død». Da skal vi «mye mer bli
frelst ved hans liv» (v. 10). Han sier også at nåden er så uendelig mye større
enn fallet, og slår fast at den enes lydighet «blir til liv og frifinnelse for
alle» (v. 18). For der synden er stor, er nåden enda større (v. 20). Ved
Kristus har Gud forsont «alt med seg selv» (Kol 1,21). Johannes sier at Jesus
ikke bare er en soning for våre synder, men for hele verdens (1 Joh 2,2).
Frelsens rekkevidde og dybde er så stor at jeg håper vi kan
reflektere over om det kan ha betydning også for vår forståelse for hva vi
tenker om den ytterste dommen. Det er perspektiver ved dette materialet som
kanskje sprenger rammen for de personlige valg vi gjør i vårt eget korte
jordeliv (Åp 21, 1-5).
- Hvordan skal vi forstå bibeltekster som beskriver den evige pine?
- Jeg tror vi bør anvende det bibelske bildespråket og
metaforene med forsiktighet, og la det nettopp være bilder som beskriver den
alvorlige realitet at fortapelsen er selve kontrastbildet til frelsen ved at Guds
nærvær syns å være byttet med hans fravær. Skriftstedene kan forstås som at
menneskets dypeste bestemmelse kan gå tapt ved at det havner utenfor
rekkevidden av Guds nåde. Men tanken om den evige pine er vanskelig å
opprettholde dersom det forutsetter et voldelig gudsbilde.
Mitt bilde av Gud er det motsatte: at han er rettferdig,
barmhjertig og full av nåde. Jeg kan møte det som kommer i tillit og håp om at
dommen en dag vil være i hendene på en Gud som er full av kjærlighet. I den kristne troen er det frelseren som er
dommeren. Gud er mer kjent for å gjenopprette enn for å gjengjelde.
- Jesus snakker tydelig om fortapelsens mulighet. Ser du det som en motsetning til Guds kjærlighet?
- Fordi kjærligheten ikke tvinger noen, er det vanskelig å
unngå at det samtidig forutsetter fortapelsens mulighet. Et liv kan forspilles.
Bibelen sier at Guds rike er å ligne med en mann som solgte alt han eide for å
kjøpe en åker hvor det befant seg en skatt. For meg er dette et vakkert bilde
på Gud som ga alt for å vinne mennesket. I teologiske forstand er prisen
allerede betalt og straffen er båret. Det er Guds godhet som driver oss til
omvendelse, sier Bibelen, ikke trusselen om straff.
- Tror du alle blir frelst til slutt?
- Enkelte utsagn i Bibelen kan tolkes i den retning, for eks.
1 Kor 15,28; Fil. 2, 10-11 og Kol 1,20. Men disse skriftstedene er krevende å
tolke. Det er heller ikke vanskelig å se at det kan ligge et totalitært
gudsbilde bak en slik forståelse, og det er naturligvis problematisk. Jeg kan
ikke se at vi forbeholdsløst kan slå fast at alle blir frelst. Det er en
skråsikkerhet som jeg kjenner meg fremmed overfor. Men vi kan håpe og tro at
flest mulig blir det. Det er også Guds uttalte ønske (1 Tim 2,4; 2 Pet 3,9). Vi
kan dessuten ikke forskuttere Guds dom, den tilhører Gud alene (5 Mos 1,17).
- Er det en fare at vi betoner Guds kjærlighet på bekostning av Guds hellighet på en slik måte at vi får problemer med Jesu egne ord om fortapelsen?
- Det kan være en fare, for Guds hellighet må klinge med som
en del av vårt bilde av Gud, selv om den er vanskelig å forstå til fulle. I
grunnleggende forstand var Guds hellighet en del av bakteppet for
frelsesverket, mens nådens gåte «rammer» oss. Gud forholder seg til oss slik
Jesus møter oss i evangeliet. Det ivaretar både Guds hellighet og kjærlighet.
- Er budskapet om dom et "godt budskap"?
- Ja, jeg har tillit til Gud som dommer, ikke bare
som frelser. Det store håpet om at Gud en dag skal gjøre slutt på urett, hat og
ondskap, er definitivt et godt budskap. Det kristne budskapet rommer altså
dommen, men ikke hevnen. En dag skal Guds rettferdighet bryte fram, og selv døden
skal tilintetgjøres. Det gode budskap om dommedag er at
vi venter på en ny himmel og en ny jord, der rettferdighet bor (2 Pet 3,13).
Dermed kan vi slippe å opptre dømmende og selvsikre. Det står ikke til oss,
verken nå eller siden. Fortapelsens alvor får heller gå gjennom vårt eget liv
og rettes mot vår egen selvsikkerhet i stedet for at vi klassifiserer andre (Luk
13, 23-30; Matt 25). Bibelen sier at enten vi lever eller vi dør, hører vi
Herren til (Rom 14,8). Visst er det et godt budskap!
Intervju med Terje Hegertun i Korsets Seier, 25. november 2016